Jeg blir redd hver gang jeg leser om ungdomskriminalitet (annen kriminalitet er vel ikke så knall det heller, men det er liksom noe annet når det gjelder barn). Jeg har tenkt så mange ganger på hva jeg ville endre hvis jeg kunne med tanke på lover og bestraffelse.Syntes det var skummelt å lese om dette i dag, helt enkelt fordi noe kunne ha hendt? 14-åringer har ingenting på veier å gjøre. Noen som har forslag på hvordan det idéelle rettssystemet skulle se ut?
// Ellen Julie
Posts
7 comments:
Det er jo ganske opplagt at disse utskuddenne ikke lærer av sine feil. Mener de i så fall skal få en GPS-lenke om beinet og streng husarrest til der de bor (hjemme/barnehjem). Overholdes ikke dette fortsetter tilsvarende bestraffelse men lovbruddet blir tiltalt etter de er myndige.
Alternativt har jeg endel ammo som kan doneres for nakkeskudd - raskt og effektivt.
Så lenge kriminell lavalder er 15 år, så kan jo 14-åringene holde på å stjele biler. Det er de som raner og knivstikker andre også. Maks 4 timer i forhør hos politiet, så tilbake til barnevernsinstitusjonen en tid før de rømmer og gjør fandeskap pånytt. De har det fritt på institusjonen, får mat og godsaker, klekker ut nye ideer, rømmer og stjeler biler pånytt.
Hmm.. jobber selv i institusjon og alle vi som jobber der er der fordi VI BRYR OSS om "barna våre"; vårt dillemma er at vi ikke har myndighet til å gjøre noe! Går de ut av døra - ja, så kan vi ikke stoppe dem... Tar vi i våre ungdommer kalles det TVANG, og DET har vi IKKE LOV til... You see, we care,but we can not action...
Ser politiet kommenterer at det ikke er så enkelt å straffeforfølge personer under den kriminelle lavalder, som om det var synd. Her må støtteapparatet inn og hjelpe disse ungene inn på rett sti. Tror ikke disse ungene blir særlig hjulpet av å bli forsøkt overvåket, satt i fengsel og ellers fratatt enhver mulighet til ett normalt liv senere.
Og du som har ammo til nakkeskudd der oppe... bruk heller ammoen din selv.
Av egen erfaring kan jeg si dette: En 14 åring, som i realiteten er et barn, kan gjøre hva det selv vil. Barn i Norge har god beskyttelse mot overgrep, men loven svikter på et vestentlig punkt: Det er ikke noe i loven som beskytter barnet mot seg selv. Vi har selv en 14-åring som i samarbeid med barnevernet er flyttet ut fra hjemmet til en barnevernsinstitusjon, men i denne perioden har han blitt mye verre og ingen kan med loven i hånd stoppe han. Rus og tyveri og rømminger, ikke skolegang - Ingen kan gjøre noe som han ikke selv vil. Og han vil ikke! Vi er fortvilet og vet ikke vår arme råd. Fylkesmannen gir smekk på fingrende til institusjonen hvis de prøver den minste utøvelse av makt som ransaking av rommet hans og tilbakeholding når han vil ut. Alt som gjøres av makttiltak skal dokumenteres og begrunnes så inngående for at ikke myndighetene skal inndra retten til å drive institusjonen, at maktbruk meget skjelden blir brukt. Men noen ganger er det dessverre det eneste som virker. Dere må selv være i situasjonen for å forstå hvor dårlig rettsbeskyttelsen for barn som skader seg selv i dette landet er. Nå er vi faktisk i den situasjonen at vi gleder oss til at gutten blir strafferetslig ansvarlig. Da kan kanskje retten sette noen konsekvenser for handlingene hans. Kanskje han da forstår at handlinger har konsekvenser. Synd at det skal måtte gå så langt før vi kan hjelpe barn som min 14-åring. Vi har bedt om hjelp i mange år, men det finnes ikke ressurser i systemet. Synd da at vi må bruke mye ressurser når han er blitt voksen til å betale sosialbidrag og fengselsopphold til de som kunne ha blitt hjulpet i ung alder. I tillegg til det som blir påført tredje part når det gjelder innbrudd og annen kriminalitet for å få penger til stoff. Jeg gremmes over at vi i dette landet VELGER å ikke hjelpe barn som har kommet galt avsted i livet.
Det er jo ganske åpenbart at problemet ikke ligger i rettssystemet, men i institusjonaliseringen...
Gang etter gang forsøker disse barna å dra dit de hører hjemme- hos biologisk familie. Dette er ingenting nytt og bare tilfeldigheter gjør at det ikke har endt i flere tragedier. Kanskje på tide å høre på barna og ikke minst kreve full gjennomgang og gransking av det såkallte barnevern som er årsak til at disse barna ofte ender som kriminelle rusmisbrukere.
www.hra-n.no
Post a Comment